Minstelønn Norge: dette gjelder i de ti bransjene

Det finnes ingen generell lovfestet minstelønn i Norge. Hovedregelen er avtalefrihet: arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om lønn i arbeidsavtalen, eller lønnen følger av en tariffavtale som bedriften er bundet av. Unntaket er ti bransjer der staten har gjort minstelønnen i en tariffavtale gjeldende for alle som utfører arbeid i bransjen. Det kalles allmenngjort minstelønn, og det er dette Arbeidstilsynet mener når det snakker om minstelønn.

Per november 2026 er laveste sats for voksne arbeidstakere kr 162,90 per time (sesonghjelp i jordbruk og gartnerier), mens faglærte i elektrofagene har kr 282,95.

Har Norge lovfestet minstelønn?

Ikke for alle. Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelse om minstelønn. Det som gjelder i de ti bransjene, er forskrifter gitt med hjemmel i allmenngjøringsloven. Den nyeste er bilbransjen, der minstelønn ble innført fra 15. juni 2026 for ansatte som arbeider med reparasjon, service, vedlikehold, lakkering, oppretting og lagerarbeid.

Fra 6. november 2026 gjelder forskriftene også i Longyearbyen og Ny-Ålesund på Svalbard.

Minstelønn per time i de ti bransjene

Satsene under er hentet fra Arbeidstilsynets oversikt og gjelder fra 6. november 2026, med unntak av jordbruk og gartnerier, der satsene har gjeldt fra 15. juni 2025.

Bransje	Gruppe	Kr per time
Bilbransjen	Nyutlært fagarbeider	kr 249,00
Bilbransjen	Fagarbeider etter 1 års praksis	kr 257,00
Bilbransjen	Hjelpearbeider over 18 år	kr 223,50
Bygg	Fagarbeider	kr 276,48
Bygg	Ufaglærte uten bransjeerfaring	kr 250,63
Bygg	Ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring	kr 260,45
Bygg	Arbeidstakere under 18 år	kr 169,91
Elektro	Faglærte som utfører fagarbeid	kr 282,95
Elektro	Andre arbeidstakere	kr 254,27
Fiskeindustribedrifter	Fagarbeidere	kr 252,09
Fiskeindustribedrifter	Produksjonsarbeidere	kr 236,09
Godstransport på vei	Kjøretøy med totalvekt over 2,5 tonn	kr 244,50
Jordbruk og gartnerier	Ufaglærte, fast ansatt	kr 182,80
Jordbruk og gartnerier	Sesonghjelp over 18 år, nybegynner	kr 162,90
Overnatting, servering og catering	Over 20 år eller 4 måneders praksis over 18 år	kr 215,29
Overnatting, servering og catering	18 år	kr 176,84
Persontransport med turbil	Alle arbeidstakere	kr 229,62
Renhold	Over 18 år	kr 247,29
Renhold	Under 18 år	kr 196,05
Skips- og verftsindustrien	Fagarbeider	kr 232,55
Skips- og verftsindustrien	Hjelpearbeider	kr 211,49

Satsene reguleres når tariffavtalene blir forhandlet på nytt, så sjekk alltid gjeldende forskrift. For renhold over 18 år var satsen kr 236,54 før 6. november 2026. Regnet om med 1950 timer i året, som er en vanlig omregning ved 37,5 timer per uke, gir kr 247,29 i timen omtrent 482 000 kr i året. Du kan sammenligne med hva renholdere faktisk tjener i snitt, eller regne om satsen i lønnskalkulatoren.

Hva sier loven om allmenngjøring?

Allmenngjøring betyr at deler av en landsomfattende tariffavtale blir bindende for alle i en bransje, også i bedrifter uten tariffavtale. Det er Tariffnemnda som vedtar en allmenngjøringsforskrift for den aktuelle bransjen. Formålet etter allmenngjøringsloven § 1 er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med dem norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning.

Forskriftene kan også ha bestemmelser om arbeidstid, arbeidstøy, reise, kost og losji. Innen godstransport på vei skal for eksempel ingen døgn på flerdagsturer lønnes med mindre enn 7,5 timer, og sjåfører har krav på diett. Det er nyttig bakgrunn hvis du ser på lønn for lastebilsjåfører.

Hvis du ikke jobber i en av bransjene: tariffavtale og avtale

Jobber du i en annen bransje, har du ikke krav på lovfestet minstelønn. Du kan likevel ha rett på lønn etter en tariffavtale dersom arbeidsgiveren din har inngått en slik avtale. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening, og den regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Mange tariffavtaler har en minstelønn som bedriften har forpliktet seg til å betale.

Slik finner du ut hva som gjelder:

1. Les arbeidsavtalen. Eventuelle tariffavtaler skal stå beskrevet der, og lønnen skal stå i den skriftlige avtalen.
2. Spør arbeidsgiver eller fagforeningen om bedriften er bundet av en tariffavtale.
3. Finn tariffavtalen og se hvilken lønnsgruppe arbeidet ditt hører inn under.

Er bedriften verken bundet av tariffavtale eller omfattet av en allmenngjort tariffavtale, er lønnen det dere har avtalt. Du kan alltid avtale høyere lønn enn minstelønnen, men aldri lavere.

Overtid og tillegg: krav utover timesatsen

Minstelønnen er et gulv for ordinær arbeidstid. Arbeidstakere som jobber overtid, har krav på et overtidstillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn etter arbeidsmiljøloven § 10-6 (11), med mindre det er avtalt en bedre ordning. To bransjer har egne regler:

• Elektro: 50 prosent tillegg for arbeid utover ordinær arbeidstid, og 100 prosent mellom kl. 21.00 og 06.00 og på søndager og helligdager. Se også hva elektrikere tjener.
• Skips- og verftsindustrien: samme 50 og 100 prosent, i tillegg til skift- og overnattingstillegg.

I renhold skal tillegget for arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 være minst kr 29 per time. I overnatting, servering og catering finnes det ingen allmenngjorte regler om kvelds-, natt- og helgetillegg, så slike tillegg må avtales.

Hvem gjelder minstelønnen for?

Forskriftene gjelder alle arbeidstakere i virksomheter innenfor bransjen, både norske og utenlandske. Det er arbeidet som utføres som avgjør, ikke hva bedriften kaller seg. Reglene om minstelønn gjelder ikke for lærlinger eller personer på arbeidsmarkedstiltak.

Annen godtgjørelse, for eksempel provisjon, kan regnes inn i lønnen hvis den inngår i beregningsgrunnlaget for feriepenger, skatt og trygdeytelser. Utgiftsdekning til reise, kost og losji er ikke lønn.

Påseplikt og informasjon: ansvar for oppdragsgivere

Arbeidsgiver har hovedansvaret, men også den som kjøper tjenester i disse bransjene har plikter:

• Informasjonsplikt: oppdragsgiveren skal informere leverandøren om at de ansatte minst skal ha lønns- og arbeidsvilkår etter forskriftene.
• Påseplikt: oppdragsgiveren skal undersøke, og om nødvendig kontrollere, at leverandøren følger reglene.
• Solidaransvar: den som setter ut et oppdrag, er ansvarlig for at arbeidstakere lenger ned i kontraktskjeden får lønnen de har krav på.

Brudd på minstelønn: arbeidsrett og straff

Arbeidstilsynet kontrollerer at virksomhetene følger forskriftene, og kan gi pålegg, stanse arbeidet, ilegge tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Arbeidsgiver kan også straffes med bøter eller fengsel, og å ikke utbetale lønn kan være lønnstyveri etter straffeloven §§ 395 og 396, med en strafferamme på inntil seks års fengsel i de groveste tilfellene. Den ansatte kan kreve etterbetaling. Lurer du på om lønnen din er for lav, er Arbeidstilsynet og fagforeningen de naturlige stedene å henvende seg.

Spørsmål og svar